En opplevelsesrik start på dagen.

Er da bare jeg som med vilje er super treg når jeg vet jeg kan være det? Nå om dagen mens jeg er hjemme med Seb, er det ofte vi ikke kommer oss ut døren før sånn tolv tiden. Venter alltid til etter den første duppen. Er litt deilig, bare å nyte en lang morgen og kose oss i stuen. Men sånn hvis vi skal noe, blir det jo såklart noe helt annet.

Idag har vi hvert ute og gått tur. Verken jeg eller Andreas har noe som helst tilknyttning til Lier fra før av. Og siden vi nettopp har flyttet hit tenkte jeg at jeg måtte skjekke ut området litt mer. Så vi har gått til barnehagen jeg håper Sebastian får starte i. Og så en ufrivilling liten tur oppom et boligstrøk laangt unna. Jeg var sikker på at det egentlig var en snarvei... Say no more.

På vei tilbake gikk vi forbi barneskolen og der opplevde jeg noe jeg aldri har opplevd før. Rett der alle skolebarna kommer ut fra skolen er det en ganske trafikert vei, og selvsagt forgjengerovergang. To barn masjerer foran meg i svære oransje vester og bærer to orange skilt. De stopper på hver sin siden av veien og stikker ut skiltet så bilene stopper når skolebarna skal over. Utrolig søtt! Så når jeg kom valsende med vogna stakk gutta ut armen og sørget for at vi kom oss trygt over veien. Jeg var nødt å fortelle dem hvor flinke jeg syns de var og ble gående og smile hele veien hjem. Jeg lyver litt når jeg sier at jeg aldri har opplevd det når jeg tenker jeg om. Sånn var det i USA når jeg var der også. Men det var jo 6 felts vei som skulle krysses. Jaja, bra er det hverffall!



Konsentrert liten tass!

Forresten, jeg tror jeg gjorde noe utrolig dumt i sted. Det ringte på døren her isted. Oh yes, og utenfor sto to eldre damer som så veldig hyggelig ut. De var fra Jehovas Vitne og ville prate om bønn og alt mulig. HELDIGVIS har jeg en sønn jeg kan skylde på i slikt situasjoner og fortalt at han satt kjempesulten inne. MEN tok jo med meg det dumme avisbaldet dems, og jeg så de skrev opp husnummeret vårt. Så nå kommer de sikkert til å plage oss hele tiden. Får få Andreas til å åpne neste gang og si at vi ikke vil at de skal kommer. Jeg får meg ikke til å gjøre det...

Sykt mye på hjertet aakkurat nå, tenkte på det på hele veien hjem. Og nå dropper jeg å fortelle om en morsom historien om jentegjengen jeg gikk forbi! Hehe.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Victoria

Victoria

23, Bærum

Jeg blogger om mim hverdag som mamma, gravid og husmor! Fikk en gutt i januar 2010 og en i september 2011:-)

Kategorier

Arkiv

hits